DEN YOGAPEDAGOGEN

Foredrag Oslo yogafestival 2021

Hei, du. Velkommen, Namaste, Sat Nam.

Jeg heter An-Magritt. Jeg er pedagog og jeg er yogalærer og helt uten forferdelse kan jeg si at jeg rett og slett er DEN yogapedagogen. Ikke fordi jeg utfører de mest forbilledlige yoga positurene eller asana men fordi yoga i integrert i steinerpedagogikk for barn og unge er DEN foreningen.

Jeg har blitt invitert til denne plattformen for å fortelle deg og aller helst ønsker jeg vel også å inkludere deg i noe av det viktigste jeg vet om, nemlig barns og unge menneskers selvaktelse. Og som jeg og sikkert de fleste av dere som praktiserer kjenner på i deres eget liv har yogaen vår stor betydning når det gjelder hvordan det står til med den.

Vil dere være søte å hjelpe meg å reeboote litt? Vi tar en yogadusj sammen, omstarter auraen og aktiverer denne treeenigheten av yogaterapeutiske hovedinnsatsområder; psoas, vagus og hypofyse.

1. ØVELSE: Yogadusjen er ett populært verktøy i barneyogapedagogikken. Ved lette strøk stimulerier vi så fascia på alle gåtefulle vis før vi klapper og stryke oss tørre.

- Hud, fascia, vridning fremmer vagusresponsen, hemmer (stress-)binyrerespons fra det sympatiske nervesystemet. FFF-mode

1) FUNDAMENT. Selve begrepet selvaktelse lyder kanskje litt gammelmodig, litt tungt ..? Hvor kommer det inn i vår tid med høysensitivitet, særlig evnerik, Instagram og tictok liksom? Jeg opplever at en dypere forståelse av slike begreper som har fått modne og kultivert seg er viktigere enn noen sinne. I særdeleshet selvaktelse, som har blitt et slags fundament under denne yogapedagogikken for barn og unge.

Ettersom bakgrunnen min er nesten likeså mye fra steinerpedagogikken som yogaterapi, har jeg god tilgang på en hel del(sic) godt kultivert pedagogisk teori, begrepsapparat, praksis og helhetlig helselære. Den er gjerne artikulert i slike begreper som ligger godt i munn og tanke.

Jeg har i det hele tatt lånt, reflektert og implementert mange elementer og perspektiver i den veven vi vever sammen gjennom utdannelsen vår. Mye mer kommer jo også til med hver eneste student. Ikke minst leverer også moderne forskning i et så overveldende omfang at jeg stadig vekk må minne meg selv på at det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hele hue, som Egon i Olsenbanden sier. Jeg trenger ikke å ha med ALT med en GANG.

Vil dere være søte å hjelpe meg med det? Vi tar en yogadusj sammen, rebooter auraen og aktiverer denne treeenigheten av yogaterapeutiske hovedinnsatsområder; psoas, vagus og hypofyse.

Tilstanden til barn og unges selvaktelse er av enorm betydning. Kapasiteten vi alle har til selvaktelse er den viktigste, sterkeste, vakreste og mest kompliserte ressursen menneskeheten har. Den er avgjørende for øyeblikket, hvordan dette skal bli videre og hvordan vi sammen skal kunne forvalte det vi har til nå.

Jeg vil gjerne få invitere der med på barne- og ungdomsversjonen av den kundaliniyogiske(og mediyogiske) inntoningen til yoga.

Med mantraet Ong Namo, Guru Dev Namo identifiserer jeg med selv som min egen indre guru eller lærer og bøyer meg for den sterke fornemmelsen.

Når vi bruker den i yogaperdagogisk sammenheng vurderer vi elevene våre mtp hva vi kjenner vil være den mest hensiktsmessige formidlingen av dette. Vi kan chante på Gurmuki, tilpasse på norsk, eller begge deler.

For meg i meg, vil jeg bøye meg.

2. ØVELSE: Adi mantra: Vi sitter behagelig slik at ryggen er rett og pusterommet stort og åpent, gjerne i lett meditasjonsstuilling eller som stol-på-stol. Vi etablerer det stabile fundamentet vårt som en pyramide fra de to sittebeina og med topp i navlepunktet. Vi lar pusten vår gjøre det fundamentet tungt som en pyramide slik at pusten kan flyte som skyene over den. Vi lar hjertet vårt åpne seg, skuldrene smelte og hodet bli lett. Vi lukker både de vanlige øyenlokkene og de innenfor der. Pusten flyter i gjennom kroppen og hendene kommer sammen og stryker hverandre, åpner seg og vi gnir håndflatene sammen. Vi trykker dem lett sammen og brynger dem til det yogiske hjertet slik at tommelrøttene aktiverer fornemmelsen av fred. Vi gjør en dyp pust og synger : Ong Namo, Guru Dev Namo / For jeg i meg, vil jeg bøye meg. Om hverandre som det passer. Vi avslutter med en dyp innpust som vi holder, sender ned i magen og smelter rundt den med åpne håndflater på knærne. Vi rommer nå denne fornemmelsen i fanget. Husk at den eneste måten å vite om du gjorde det riktig på er om det virkelig føles slik. Ikke hvordan det lyder eller ser ut.

For selvaktelse er nemlig noe dypere og annet enn selvtillit. Den er ikke knyttet til ferdigheter eller noe ytre i oss som kan måles eller klassifiseres.. Kanskje kan vi spore noen biokjemiske kroppslige tilstander, muligens også arvelige forutsetninger som kan tyde på at betingelsene er mer eller mindre fordelaktige for å kultivere en robust selvaktelse, men noe vil alltid unnslippe målestokkene vi lager.

Formmessig er selvaktelsen like unik for den enkelte som helheten av et menneske alltid vil være. Den er ikke statisk men plastisk og formmessig knyttet til anerkjennelsen av at man er vesentlig som vesen. At man selv har en verdi som ingen annen kan devaluere. Den er: rett og slett ER.

Den ligger til bunns for en hel del andre egenskaper med selv- som prefiks.

Den er plastisk og formbar, på sitt laveste bluss kanskje helt uunseelig, men helt borte kan den imidlertid ikke være.

Når det gjelder både helhetlig og delvis helsetilstand er den av avgjørende betydning. Og den har som egenskap at den kan være helt ute av proporsjoner i forhold til omgivelsene vurderinger. På godt og vondt.

Begrepet er like komplekst og omdiskutert som det meste som handler om -selv men i dette følgende skal vi nøye oss med det salutogenetiske, eller helseopphavelige perspektivet

Det er viktig å understreke at vi snakker ikke om arroganse eller ignoranse for andres verdi, men aktiveringen av vissheten av dette at JEG ER. Tilstanden til denne selvaktelsen kan noen ganger anes, delvis fanges opp av andre som en holdning, utstråling eller energi et menneske bærer. Men det er en indre kraft og har ingen gitte kjennetegn. I yogapedagogikken bruker vi mantraer og øvelser for å manifestere og styrke denne jeg-ER-følelsen.

Faktisk vil jeg gjerne få lov til å dele en kort mantrameditasjon med dere som vi bruker når det enten stormer rundt eller er så alt for tyst til at man kan klare å helt gjenkjenne seg selv. Den kler etterklangen av både yogadusjen og inntoningen veldig godt og kan gjerne brukes fra barn er ganske små.

3. ØVELSE JEG-ER-meditasjonen. https://www.3ho.org/meditation-being-i-am-i-am Forklare. Voksne/barn, norsk/engelsk

Her kan vi få en fornemmelse av hvordan selvaktelsen vår er manifestert med hva vi identifiserer oss som.

Namaste og Sat Nam, som vi åpnet med i inntoningen til samtalen vår er sterke identifikasjoner. Namaste betyr nemlig også at jeg anerkjenner det i meg, som gjenkjenner meg i det guddommelige i deg; slik at jeg bøyer meg for dette. Med Sat Nam, spesielt i yogapedagogisk sammenheng, identifiserer jeg meg selv på en liketil sånn-er-det- og-sånn-er-jeg-måte : essensen av meg er sannhet. Ikke sannhet i motsetning til hvit eller drøy løgn, men sannhet fordi JEG ER.

På denne måten kan barne- og ungdomsyogapedagogikken bidra til å aksentuere en bedre selvidentifisering enn de som «styggen på ryggen» er så god til å fanget opp.

Med meningsfulle og vakre, rare, morsomme positurer, mantraer og mudraer omprogrammerer vi oss selv til å utløse velvære i skinn og sinn, overdøve styggen og gjøre han irrelevant.

Nå kan det virke som vi beveger oss litt langt inn i yogafilosofien, men vi er her for å snakke om barn og unges helhetlige helse i et forum som har sluttet fred med at alt henger sammen med alt. Sunn selvidentifikasjon er enormt viktig for helsen. For oss alle. Jeg skal straks komme tilbake til hva yogapedagogikk er, hvorfor det er så viktig og hvordan vi kan realisere den, men først vil jeg fortelle litt om hvordan det ble slik at helse, yoga og barn henger så enormt sammen i meg.

4) HVORDAN ? Første gang jeg holdt foredrag om barneyoga var det for å fortelle hva som hadde våknet i meg da jeg selv hadde fått lov til å bli barneyogalærer gjennom Åsa Halvorssons utdanning her på Oslo Yoga.

Det hadde aldri kommet i stand dersom det ikke hadde vært for at Jannicke Wiel, min første yogalærer i Oslo, da i gravid- og barselsyoga hadde oppfordret meg til å holde foredrag og workshop om hvordan jeg hadde omdirigert min egen kroniske autoimmune helseutfordring til å støtte min egen vekst og helbred med yoga.

Det hadde aldri skjedd dersom jeg ikke hadde gått i knestående av smerte på min første yogamatte.

Det hadde neppe hendt dersom jeg ikke hadde utviklet MS som kanskje ikke hadde slått meg ut dersom jeg hadde visst bedre hvordan jeg kunne ta vare på helsen min og den fysiske selvaktelsen min. Dersom jeg hadde hatt yogaterapeutisk forståelse til å bearbeide spesiellt opprørende situasjoner og hendelser i livet mitt med, som da jeg mistet mitt førsta barn og faren min med under to måneders mellomrom.

Dette lyder litt som et baklengs-eventyr. Jeg har holdt foredrag om Nevroyoga i år igjen og jeg skal holde Nevroyogaworkshop i morgen. Faktisk anbefaler jeg vel egentlig den for alle. Autoimmune eller ikke. I denne sammenhengen holder det kanskje for meg å bøye hodet mot hjertet og anerkjenne at MS også har hatt en betydning for yogapedagogikkutdanningen min.

Like før foredraget mitt om barneyoga det andre året jeg deltok på festivalen, meddelte Åsa at hun måtte legge ned virksomheten sin. Jeg ble trist, etter det jeg visste om var hennes utdanning den eneste i Norge. Jeg hadde selv reist helt til Stockholm for min første barneyogaworkshop og jeg ville ha fler kollegaer, flere barneyogapraktiserende små og større mennesker.

«Det får du ta deg av SJÄLV», sa Åsa. Så da gjorde jeg det.

Siden 2015 har vi yoget 7 kull gjennom utdanningen og på den måten har den også utviklet seg helt organisk med innflytelse fra hver eneste student. I årenes løp har det også tilkommet fler kortere og lengre utdanninger innen feltet. «Mine» egne studenter har praktisert, undervist, skrevet barneyogabøker, laget barneyogakort og det har blitt slik jeg tenkte den sensommeren jeg satt i hagen med en løvetannparasoll i hånden og blåste frø. Dette har spredt seg med knoppskyting.

5) Så HVA er da yogapedagogikk?

Vi er kanskje vant til å se på det som en beskyttet yrkesbetegnelse men begrepet pedagog betegnet opprinnelig den slaven som fulgte overklassens gutter og unge menn til lærestedet i det antikke Hellas. Pedagogen var dermed den som la til rette for at kunnskaping kunne skje. På den måten føler jeg meg minst like mye kvalifisert til denne tittelen som barne- og ungdomsyogalærer som det bachlordokumentasjonen fra lærerhøyskolen viser til.

Yogapedagogikk blir det når dette yin møter yang.

6) HVEM yogapedagogen er? Fortrinnsvis et menneske som er opptatt av barn og unges lykke og som har eller ønsker seg en helt kroppslig fornemmelse av og forståelse for at vi er svært forskjellige. Ikke bare det; disse forskjellene er noe av det vi setter høyest ved livet! I utdanningen begynner vi med å reflektere helhetlig over dette uhyre verdifulle mangfoldet. Vi løfter det, studerer det og finner frem til(og dette blir også et hovedtema i modulen om yogapedagogikk for barn med særskilte behov) de subtile kapasitetene og ressursene som ligger i at vi har forskjellige måter å komme livet i møte på. Den genetiske forutsetningen for menneskehetens og det enkelte menneskets tilpasningsdyktighet til skiftende omgivelser er helt åpenbart mangfold. Sammen åpner vi dette rommet for betraktning både som samtale og kroppslig som yoga.

I denne første modulen i utdanningen praktiserer vi også et av de suveren verktøyene jeg fikk med meg i den magiske kisten min fra steinerhøyskolen(en utdanning jeg ikke kan rose høyt nok), nemlig BARNEBETRAKTNINGEN..

Det lyder koldt(nytt deilig gammeldags ord), men i barnebetraktningen setter vi det enkelte mennesket under lupen og beskriver det nøye slik det fremstår fysisk i sin bygning, utforming, holdning og bevegelser som seg selv i sammenheng med sine umiddelbare omgivelser. Vi beskriver anatomi og motorikk med utgangspunkt i hvordan og ikke hvorfor. Vi slutter oss ikke til barnets beveggrunner men beskriver bevegelsene. Jeg skulle gjerne gjort hele forelesningen om barnebetraktningen. Om hvordan dette er et spesialverktøy som også kan brukes av oss alle, nettopp for å virkelig oppfatte mennesker med alle sansene våre og legge oss selv og våre egne forutforståelser til side. Vi får ha det til gode og prøve å holde flyten i foredraget. Når denne betraktningprosessen først har kommet i gang er yogaen også like rundt hjørnet. Vi lar det så smelte sammen i en forening av observasjon, forståelse og kroppslig kreativitet som munner ut i realisert yogapedagogikk. Litt etter litt og i samklang.

For dette blikket for hvordan mennesket organiserer seg, beveger seg, regulerer seg opplever jeg dypt yogisk. Fra de forskjellige yogautdanningene og praksisene mine har jeg gått dypere inn i så vell gravid- og barselsyoga og traumeyoga som yogaterapi for både kald- og varm depresjon(spørsmål senere) og yogaterapi i et mangfold av sammenhenger som alle har gitt med en dypere forståelse for hvordan vi kan fremme og hemme helsen og lykken vår gjennom kosthold, livsstil, yoga og noen andre av dens globale syskjenbarn.

Nevroyogae gir tilflyt til yogapedagogikken, kollegiene gir tilflyt, men mest av alt er det selve utdanningen som har kommet til en organisk selvutviklingsprosess som tja... henger i hop.

7) HVORFOR yogapedagogikk? Ayurveda kalles yogaens medisinske søster. I henhold til ayurvedisk helselære er en svekkelse av tillit til livet som sådan grunnlaget for all helsemessig ubalanse. Både fra det fysiske og det mentale perspektivet. Som jo også moderne forskning nå arbeider seg frem mot at henger nøye sammen. Det er ofte gode grunner til at tilliten har blitt svekket og ofte strekker vi oss som mennesker etter mer eller mindre fruktbare måter å forsøke å gjenopprette den på som synes å kunne virke in øyeblikket. Ulike traumer(høres voldsomt ut, men som helhetstenkende har vi en dypere forståelses for det enn de tabloide.

Vi kjenner til noen generelle utviklingstrinn i menneskets modning og i den sammenhengen finner også læren om chakraene eller energisentrene i kroppen hensiktsmessig. Ut i fra et yogisk perspektiv er alle mennesket født med alle chakraene så og si aktivert og til dels kan forskjellige utfordringer under svangerskapet allerede ha preget aktiviteten og samklangen mellom i og mellom noen av dem. Selve den vaginale fødselen gir en intens chakramassasje(allerede her snakker vi om og deler ulike yogiske verktøy for å balanserer ved behov dersom fødselen ikke var vaginal) og deretter modnes chakraene i gjennom det enkeltes menneskets barndom og ungdom i flukt med visse utviklingstrinn. Her ligger det generelle og spesielle utfordringer, muligheter og ikke minst energier som vi kan komme i møte med yogapedagogiske verktøyene våre og yogaen som teknologi.

8) HVORDAN realiserer vi yogapedagogikken?

Gjennom studiet og læringsveien til å bli yogapedagog med oss eller barne- og ungdomsyogalærer fra andre utdanninger tilegner vi oss verktøykasser som egner seg til oppsøkende virksomhet vell vitende om det uendelige og evig ekspanderende skattkammeret de kommer fra. Spesiellt for vår utdanning er de steinerpedagogiske og biokjemiske avdelingene som det skattkammeret består av. Andre har etter hvert utviklet utdanninger ut i fra sine særlige egenskaper, også nå i Norge.

Felles for oss alle at det alltid er work in progress når vi...

... går dypt inn i passende, utfordrende, møtende, trøstende, motiverende og mange gøyale..

- mantraer

- mudraer

Vi virvler opp energien, skaper flyt i følelser som har hengt seg opp, utfordrer komfortsoner, gnir energi og varme inn i kalde soner, demper overopphetede emosjoner med...

- pranayama(pusteteknikker)

- asanaer

Vi kommer til ro, lar det som er rørt opp falle på plass der det skal, flyter, nyter, lar oss åpnes for forandringene i

- ledet avspenning og klangklem(omfavnende vibrasjoner fra syngeboller og koshiklokker.

Vi nyter det innadvendte eventyrlige vi har møtt kroppslig og mediterer i jeg-i-meg følelsen med

- stille meditasjoner

- mantra-, mudrameditasjoner eller det vi kaller celestial meditations.

Det helsemessige (jeg liker begrepet salutogenese som er en teori om fysisk og psykisk helse som fokuserer nettopp på hva som fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære) bakteppet mitt har nok vekket sansene mine særlig for nevrologi, biokjemi og ikke minst yogaanatomi.

Dette er noe vi utforsker i utdanningen. Vi plager selvsagt ikke barna med didaktikken(læren om læren), men legger lempelig til rette slik at vi så langt vi finner det hensiktsmessig bruker de priviligerte inngangsportene yogaen finner vei til sinn og skinn via:

- Pust

- Hud

- Kroppsgeometrien

- Nervesystemene (sentralt og perifert)

- Mikrobiomet i magen

- Hormon og kjertelsystemene

... og så mye mer.

Vi liker trefoldigheter og illustrasjoner og tegner vel så mye som vi skriver. Enkle uambesiøse tegninger med piler og turbaner. Som her:

Psoas, vagus og hypofyse i modulsammenheng.

Jeg nevnte de fem modulene vi foreløpig har konsentrert studiet ned til. De tilsvarer stort sett hvordan man tenker i den yogiske humanologien, særlig fra min bakgrunn som er fra Kundalini yoga og medisinsk yoga.

Jeg vil gjerne presentere deg for undervisningsbeskrivelsen som du også kan finne på jaymayoga.com eller jeg kan sende deg et veldig flott designet hefte på mail som pdf:

Vi har snakket om HVA, HVEM og om HVORDAN. Det er på sin plass å snakke om HVOR og NÅR og kanskje også om hvem som skal finansiere dette løftet vi vil realisere.

9) HVOR. Det er ikke lenger vågalt å slippe yoga inn i skolene. I steinerskolens pedagogikk ligger det en anbefaling om å starte hver skoledag med noe vi kaller en rytmisk del. Jeg gjorde den yogapedagogisk lenge før jeg selv hadde vært på en matte gjennom å bruke pust, bevegelse, kroppslig og vibrasjonsmessig rytmisk og ofte knyttet til et levende bilde eller en historie som var knyttet til undervisningsperioden vi var inne i.

Nå som vi har fått livsmestring på alle landets skoleplaner er matteplassen åpen. Det er snakk om å utvikle et relevant tilbud og bygge nettverk.

Som vi har sett har yoga en plass som venter i familier, barnehager, skoler, institusjoner og overalt der barn og unge utfolder seg mer eller mindre frivillig.

Jeg har selv delt barne- og ungdomsyoga i alle de øvrig nevnte samt parker, i gater i et shelter for mishandlede jenter langt inne på den indiske landsbygda, i en kristen menighetsbarnehage på Toten. Faktisk har jeg også gjort barneyoga som stand up på Gjøvikbanen den gangen toget måtte gjøre et langt og ufrivillig stopp, det var kaldt som fy fasan og masse barn i vogna. Kanskje er de viktigste stedene de vi sist kommer til å tenke på; krisesentre, fengsel, sykehus...

Der det er følelser er det behov for yoga. I den sammenhengen gir jeg glatt dere den samme oppfordringen som jeg gir alle mine elever. Se Pixar sin geniale emosjonsfantasi: Innsiden ut !

10) NÅR er tilsynelatende like enkelt, men her er det noen særlig viktige unntak. Det må være frivillig fra barnet eller den unges side og uten innblanding eller korrigering fra andre voksne enn yogapedagogen som støtter utøvelsen(men aldri etter noen annen målestokk enn eleven selv). Her er lærerens indre bevissthet svært viktig og derfor bruker vi tid på dette under utdanningen. Yogamatta, yogaopplevelsen skal være det stedet det er trygt å kunne være sårbar. Dersom det ikke føles slik er det snakk om trening og ikke yoga.

Selve vekslingen mellom aktivitet og hvile arter seg anderledes for barn og unge. Særdeles i spesialpedagogisk yoga kan det synes som om det er snudd helt på hodet; «ungen var passiv med tallerkenøyne under aktivitetene og ålte seg som en mark under avspenningen» hører jeg av og til. - Fantastisk, sier jeg i så fall. Det høres ut som om det barnet var helt til stede som seg selv der og da. Særlig i spesialpedagogisk yoga kan vi oppleve at «avvikene» kan vise seg som den mest raffinerte selvmedisineringen.

Vi vil støtte flyt, men starter der vi er og små skritt kan strekke seg over store landskap.

11) Finansiering. Vi er så ufattelig priviligerte i dette landet. Men jeg har ofte hørt at man så gjerne vil, men ikke har midlene. Slikt tenker de ikke i det shelteret jeg var i India. De omdisponerte stillinger, åpnet opp for frivillig innsats for å dekke opp og fikk det til å skje: et annet av mine favorittmunnhell er

«Like soul plus body equals life . . . logic plus magic equals reality.»

Yoga er også magi realisert i sinn og skinn.

Mange som har disposisjonsansvar for skattepenger har også godt av innspill og kreative forslag. Kanskje også en gratis prøvetime...

Bruk fellesskapene dine og tenk i gjenklang. Når det gjelder selve utdanningen hos oss har jeg bidratt med vedlegg til forespørsler fra elever til arbeidsgivere, NAV og sponsorer. Blant de som var elever men nå er kolleger av meg finner vi alt fra lærere, barnehagepedagoger, leger, en bestefar som ville yoge med barnebarn, politi, en og annen som ville gjenoppta kontakten med barnet i seg selv, noen som var uføretrygdet, en sirkusartist, en rehabilitert røver og rusmisbruker...

Du og jeg, jeg håper vi ikke er ferdige med hverandre for om vi to aldri møtes igjen er det mitt inderlige ønske som jeg skal ta med meg inn i mine affimarsjoner og meditasjoner at nettopp du tenker over hvem du er, hva du har med deg som vesen som kan gjøre at du kan være akkurat den ene. Den ene som kan henvende deg til et yngre menneskes kroppslige vesen med ditt kroppslige vesen og dermed støtte han eller henne til å utvikle sin spesielle kapasitet for bedre fysisk og psykisk helse, økt mestring og velvære for sin egen og vår alles del.

Sat Nam

Takk for meg.