NEVROYOGA

Foredrag til Oslo Internasjonale Yogafestival 2021

«Hvis du eier tusen plommer kan du leve hele året

Har du hull i dine lommer kan du klø deg selv på låret»

Hei, du. Til deg som sitter alene fremfor skjermen. Hei dere som sitter sammen fordi dere står hverandre nær nok i livet til å være kohortet sammen og til dere som stiller som energiressurser for meg i dette rommet.

Hjertelig Namaste, Sat Nam.

Jeg heter An-Magritt Seeland og jeg er nevroyogalærer. Tema for årets festival er yoga og helse. Da jeg fikk vite det må jeg innrømme at det føltes litt som om jeg var omtrent tretten år og alle de kuleste folka i byen ville kommer på min klasses sommerfest. For meg har jo nettopp yoga og helse vært sømløst forent fra første øyeblikk. En dobbelforening faktisk, etter som yoga jo har forening som en av sine mange betydninger.

På hvilken praktisk måte den foreningen kan realiseres som Nevroyoga som program skal jeg snart komme tilbake til, men først vil jeg sette den inn i en meningsfull om enn personlig sammenheng gjennom å dele litt om hvordan jeg fant frem til yoga eller omvendt. Jeg vil allerede nå foreslå at du legger vekk eventuelle notatblokker. Dette foredraget vil ligge tilgjengelig som blogg på nettsiden min jaymayoga.com.

Jeg vil også invitere deg til å delta i de praktiske øvelsene underveis etter egen fornemmelse for hva som passer for din kropp. Det begynner nå ettersom den kundaliniyogiske og derfor Nevroyogiske inntoningen betyr «Jeg bøyer meg for min indre guru/lærer», dermed er autoriteten satt på plass. Det er deg i sinn og skinn.

ONG NAMO GURU DEV NAMO

Jeg hadde rukket å bli 41 år gammel da jeg da jeg landet på yogamatten og da var det på ingen måte ved å la seg synke grasiøst ned på den. Det var snakk om et skikkelig knefall. Som så mange av oss som har utviklet kroniske autoimmune responser i kroppen hadde jeg i årenes løp for det meste både møtt, parert, analysert, evaluert, håndtert(sic), fortrengt og ignorert de fleste av livets små og store utfordringer med hodet. Gjerne på fast forward og magen trukket godt inn.

Jeg kan formelig kjenne aksellereringen øke på og dermed vil jeg allerede nå invitere dere til å gå inn i et av de helt konkrete verktøyene vi bruker i Nevroyoga, nemlig

BALLONGPUST

Effekten er oppsiktsvekkende, det visste vi alle da vi som UNGDOMMER intuitivt stønnet oss ut av overveldelse og tilbake i ballanse. Poenget med å gjøre det mange ganger etter hverandre, skjønte jeg først på matta.

Det gikk på et vis, jeg har alltid fått høre at jeg har et ualminnelig godt hode. Helt til det ikke gjorde det mer. Rett over tusenårsskiftet fikk jeg diagnosen Multippel Sklerose. Det var jo som bare...

Jeg tillot meg en kortere sorgperiode som jeg i ettertid kan se at la seg som enda et slags midlertidig brannslokningsteppe over gamle sorger, tap og traumer. Deretter steg jeg relativt uforferdet opp som en fugl fønix fra asken og tok fatt på mitt nye prosjekt. Hvordan desarmere autoimmunitet gjennom... det samme hodet. Tvinge meg til en frisk identitet liksom.

SOLDATPUST

Trekk inn magen og pust bevisst bare i den øverste tredjedelen av pusterommen ditt.

Hold opp, sier kroppen! Det funker ikke, tvert i mot!

Jeg gjorde en intern rådslagning med meg selv og bestemte meg for å fokusere meningsskapende og ikke kommenterende, sporvekslet fra mediaverden til (enda) et nytt studium denne gangen ved RSH, steinerlærerhøyskolen (en utdanning jeg ikke kan få fullrost). I løpet av fire år hadde jeg fullført studiet med glans, tatt den mest utfordrende jobben jeg fant og kjøpt nytt hus på Gjøvik til meg og min da yngste sønn. Innen ikke så altfor lenge var han ikke lenger yngst, men stolt storebror midt i puberteten.

Jeg var absolutt inne på noe nytt; dette var relasjonsrekreasjon.

SUFISIRKLER

Jeg hadde igjen tatt noen valg som også krevde overbevisning og styrke. Lillebror kom overraskende på oss alle. Jeg klandrer ikke menn for å være biologisk forhindret til å ta det valget jeg tok. Og jeg tok ansvaret for det selv. Det var et hjertevalg og som en som alltid vil ha et barn for lite etter at Ruben vår døde i 1987, var det et nødvendig valg.

HJERTEMUDRAPUST

Jeg opplever ikke det å være enestående foreldre som et ideelt grunnlag for hverken barn eller forelderens helse, men i vårt tilfelle var det realistisk, ufattelig berikende og som jeg opplever nå som like sammenhengende med altet som resten av det jeg skal dele med dere.

Livet vårt på Gjøvik var godt. Jeg fløt inn i en slags fredsommelig sameksistens med «min» MS.

SOLOGMÅNEPUST

Jeg hadde levd med de små og store bølgene i ni år. Litt som teskjekjerringa som snedig finner en vei rundt hindringene eller Ingemar i «Mitt liv som hund» som alltid finner noe eller noen å jämföra seg med. Av og til ble jeg litt syk og etter bølgene fant jeg vel ikke helt tilbake til samme form som før. Likevell hadde jeg aldri egentlig følt det som en (syk-)dom av noe slag. Det var mer som noe jeg på et eller annet underlig vis kjente igjen. Som noe du ikke helt kan sette fingeren på, men som resonnerer i de subtile sansene, en slags gjenklang av noe som handlet om meg i meg.

I slike sammenhenger har det etter hvert blitt mer vanlig å komme selvaktelsen sin i forsvar med å skille mellom har og er. Jeg har MS, jeg er ikke MS. I mitt tilfelle føltes det som om jeg gikk med på en slik bokstavdiagnosen for å ikke røre til ting i unøde. Jeg lot legene og medisinindustrien holde på med sitt og pleide alter egoet mitt som teskjekjerring som hadde funnet veien hemmat til Innlandet.

Så smalt det.

I etterkant så jeg nesten en poetisk symmetri i hele den klyngen av symptomer som slo ut på en gang. Jeg hadde fått utført en tannoperasjon, et helt rått inngrep der både tannlege og assistent hadde røsket og revet i den såre munnen min.

I løpet av tre døgn forvandlet kroppen min seg fra litt lat, men tålelig bra meg til et underlig spetakkel som svimte rundt tilsynelatende med hver sin nye og helt ukvalifiserte sjef for hvert kroppssystem. Sentralen var tåkelagt og uten kommunikasjon til de perifere delene og gjennom den tåken hadde jeg tillike et heftig skjelende perspektiv både fysisk og mentalt. Balansen var satt helt ut av spill og jeg hadde kriblesmerter i hele nervesystemet, som om nervetrådene mine ble erodert bort med et veldig lett men vedvarende trykkluftbor.

I ayurvedisk så vell som moderne medisin snakker man om et slags traumeterapeutisk «vindu» på 48 timer der noe må settes inn. Kroppslig, narrativt, på en eller annen måte må vi komme opplevelsen i møte. Det visste ikke jeg. Jeg hadde ikke visst det etter de tidligere heller. Men det vet jeg nå!

TRAUMEPUST

Hvor kommer den poetiske symmetrien inn i dette? Svimete som jeg var og kanskje nettopp derfor gikk det ikke så lang tid før jeg også fant en form for galgenhumor i at det som utfoldet seg i meg. Det var som om de egenskapen som jeg var vant til at andre karakteriserte meg gjennom var de som ble mest utsatt og rett og slett vrengt ut og inn.

Hadde jeg bare kunnet...

Den entusiastiske språkelskeren snøvlet. Setningene mine gikk i oppløsning og klistret seg sammen på feil sted.

Den kulturelle og sosiale eventyreren mistet rett og slett motet, for ikke å snakke om mål og mening med det meste som ikke handlet om de aller næreste ting. Fysisk og psykisk samlet jeg med rundt det varme bålet. Kjærligheten.

Den nærmeste akkurat da var nettopp denne lille attpåklatten mitt på åtte måneder. Energien vår hadde vært sømløst forbundet fra fødselen og frem til kollapset. Den fikk fortsette, mens alt annet ble satt på udefinert vent. Jeg hadde ham viklet inn i bæresjalet, ammet, lekte, hvilte og lot dette kraftsenteret av en relasjon sakte men sikkert utvikle det nye meg sammen med det nye ham.

STÅENDE BARSELSUFISIRKEL

Nå høres dette kanskje temmelig idyllisk ut. Utgangspunktet mitt etter dette MSttakket som det kalles var jo at samtlige sanser var svekket. Jeg så dobbelt i månedsvis, hadde store balanseproblemer, artikuleringsvansker, diffuse og mindre utydelige smerter men det skumleste av det hele var at jeg strevde slik for å kjenne igjen hjernelivet mitt.

Det gikk så veldig langsomt og inne i mellom gikk det ikke i det hele tatt.

Helt til det gjorde det, eller i hvert fall nesten. De fleste symptomene mildnet altså og langsomt var det som jeg steg opp til overflaten igjen. Det jeg hadde med meg opp var ikke så lett for andre enn meg å oppfatte. Det var den vedvarende kriblesmerten i nervesystemet og en for meg ganske svekket tillit. Tillit til hva? Til at dette kom til å gå bra. Det hang selvfølgelig sammen med nervekløen som syntes å tilta ettersom de andre symptomene roet seg. 24 timer i døgnet og derav søvnmangel. Slik redsel er det ikke så lett å ignorere. Det var som om det lå noe like fremfor nesen min, noe jeg ikke kunne se. I hodet mitt gikk Birgitte Grimstad på loop.

«Jeg har hverken tusen plommer eller hull i mine lommer, jeg har bare godt humør og jeg klør meg når det klør».

TRE TRÆR I KNESTÅENDE

Jeg fryktet for min egen forstand og gikk med på å låne bort den minste lille til verdens beste barnehage noen timer hver dag og tok under sterk tvil i mot oppfordringen fra den beste vennen min om å entre den lille blå yogamatten som hun mildt hadde presset på meg. Jeg hadde en litt uforklarlig motstand mot yoga, men også en slags fornemmelse av at neste vers i Sangen om plommer og lommer kunne henvise samme retning som vennen min. Å vri, strekke, brette og vrenge seg kunne kanskje minne om å klø når det klør.

Så da jeg så for første gang deiset ned i yogamatten med laptoppen fremfor meg og foldet meg sammen i lotus etter beste evne var det ikke i nyskjerrighet, men i ren desperasjon. For å gjøre litt av den lange historien litt kortere... skyene skilte seg langsomt og sola dukket opp, styrket seg...strålte. Ikke straks, men i løpet av de neste dagene dulmet nevropatien, jeg fikk hvile, sove og ikke minst reiste selvaktelsen min seg som en fugl Fønix opp fra asken og jeg kunne bre ut vingespennet mitt igjen. Igjen..? Dette var noe nytt og vidunderlig men likefullt så inderlig kjent.

TRE EKSOTISKE STÅENDE TRÆR

Gjennom studiet mitt ved RSH hadde jeg blitt nærmere kjent med et helt nytt begrepsapparat. Antroposofisk litteratur er full av dem, men særlig begrepet selvaktelse resonnerer godt i meg. Dypere og mer grunnleggende enn selvtillit, selvregulering, selvstendighet ligger dette med vår kapasitet for en dypere fornemmelse av oss selv som vesentlig, makeløs, og komplett. Ikke som arroganse eller ignoranse men som en subtil og vis visshet. En aktelse for selvet i oss uavhengig av hva vi presterer, på hvilken måte og med hvilken kraft og med hvilke tilskuere.

Gjennom Kundalini Yoga møtte jeg dette vesentlige så som Sat Nam, sannhet er min essens, min identitet.

Jeg gikk dypere inn i pranayama, mudra, mantra, asana, shavasana og meditasjon- både intuitivt og gjennom instruksjon fra inspirerende lærere på nettet hadde jeg fått gjenopprettet et fundament for meg-i-meg og kommet symptomene i forkant med yogisk selvmedisinering. Og det virket. Når noe virker for godt til å være sannsynlig kan det også muligens være at kriteriene for både sann og synlig er litt for trange.

RYGGFLEKS i SAT NAM

Jeg utforsket på meg selv hva som ville skje dersom jeg avvek fra den nye og temmelig radikale endringene jeg hadde gjort med tanke på livsytmer, kosthold og yogaterapi. Resultatene ble det samme 2 og en halv gang. Nevropati, fatigue, hjernetåke og svimmelhet. Det holdt for meg og jeg følte meg trygg på sammenhengen mellom grytidlige morgener, kalde dusjer, morgenpraksis, kosthold, meditasjon og nye leggetider.

Selvmedisineringen min med yoga hadde rett og slett vist seg så effektiv at hverken almennlege, nevrologer, familie eller omgivelsene mine kunne tro sine egne øyne. Legene mumlet seg som oftest straks tilbake til sitt eget velkjente paradigme når jeg antydet at store doser yoga kunne stå bak dette her. Etter hvert lot jeg dem stort sett være i fred med den.

YOGADUSJ

Det motiverte meg enormt til stadig dypere dykk i yogapraksis- og teori, såvell som moderne nevrobiologisk forskning, mikrobiomets gåtefulle univers og jeg måtte snart sette en grense for meg selv på nettet. Det er så enormt mye interessant å finne i universistetens ulike fora, forskningsfellesskaper og pubmed. Men jeg kjente formelig dopamin og melatonin suges ut av kroppen min og inn i dette intense, firkantede biblioteket.

Så HVA er Nevroyga?

Det lyder ikke så veldig faglig imonerende, men Nevroyoga begynte med det som virket for meg. Altså er evidensen, som forskningen sier anektodisk og dermed irrelevant. Vi får vel se..

Men jeg vet ikke om det hadde kommet i stand i det hele tatt dersom det ikke var fordi jeg kom til Oslo Yoga for å bli gravid- og barselsyogalærer med Jannicke Wiel hadde oppfordret meg til å holde foredrag og workshop om hvordan jeg hadde omdirigert min egen kroniske autoimmune helseutfordring til å støtte vekst og helbred i sinn og skinn med kundaliniyoga+XXL. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle fokusere på barne- og ungdomsyoga som jeg hadde tatt utdanning i både i Stockholm og på Sagene, og så ble det alt det der, gitt.

Nå høres det ut som om jeg satte i gang på full fres forover igjen, men i løpet av årene som har gått har både yogapedagogutdanningen jeg nå gir og Nevroyoga fått lov til å utvikle seg langsomt og organisk med kunnskap som har kommet flytende, men mest av alt mennesker jeg har fått dele det med. Yogapedagogutdanningen har utdannet 6 kull +/- og Nevroyoga har også fått en egen videreformidlerform.

...hva så?

Nevroyoga er et praktisk program for å støtte cellefornyelse og organisk logistikk i kroppen. Det er særlig fruktbart for mennesker som er utfordret med kroniske eller akutte autouimmune responser, deres pårørende eller helsehjelpere. Alle kan imidlertid ha bruk for det. Det er uten bivirkninger og dersom du virkelig går inn for det vil det kunne endre helbred og velvære radikalt. Dette handler om din personlige salutogenese. Ditt helseopphav. I Nervroyoga gjør vi oss intimt kjent med egen salutogenese. Ikke som en medisinsk journal, men helt kroppslig.

Programmet er bygget opp på tre hovedfundamenter: Yogaterapi, bevisstgjøring gjennom moderne forskning og livsstilsendrende tiltak fra ayurveda såvel som moderne medisin.

PLANSJEN

YOGA – «Like soul plus body equals life . . . logic plus magic equals reality.»

Vi følger symptomene, begynner der vi er med små skritt og nye landskap åpenbarer seg.

Hovedområder/yogisk anatomi:

1. Dette er en treenighet i form av yogaterapeutiske portaler eller innsatsområdene som hjelper oss å organisere innsatsen. Det finnes en rikholdig litteratur, programmer og videoer som vi kan supplere med for å videreutvikle i henhold til egne preferanser...

2. Hode

3. Vagus

4. Psoas

2. En annen hellig treenighet finner vi i (den yogaterapeutiske inndelingen) av de tre hjerner:

- Hodehjernen

- Hjertehjernen

- Det enteriske nervesystemet i magen(«den sjarmerende tarmen»)

3. En tredje finner vi i:

1. Kjertel- og hormonsystemet

2. Sensorisk nervesystemsystem

3. Fascia/bindevev

Yogisk antropologi:

Chakraene- hvorfor bruker vi dem? Det handler om å følge symptomene og gjennom chakralærer finner vi veier til å komme dem i møte. Teknologien ligger klar fra Kundalini Yogaterapi og det står bare på en selv om man vil gi det et(mange) forsøk. Nytelsen kommer rekandes på ei fjøl uansett. DET FØRSTE VI OMORGANISERER ER DA

1. Det rytmiske livet vårt: Ingen ting i sinn og skinn er hogd i stein. Alle rytmer, fra åndedrett, hjerterytme, humørsvingninger til årstider og syvårssykluser kan fortelle oss noe om kapasitet og ressurser og om utfordringer og forbedringspotensialer

2. Relasjonslivet vårt: verdien av indre og relasjonsfred kan ikke overvurderes. Vi begynner med oss selv, men tar også de utvidende sirklene i betraktning.

3. Bevegelseslivet vårt -den fysiske stemningen og sinnsstemning henger sammen og beveges lett. Sadhana, eller en tidlig daglig praksis har en uvurderlig helsegevinst på lager.

Verktøykassen:

Mantra- vibrasjonsteknologi i form av lyd og rytme

Drishti- øyenfokus

Badha- energetiske låser, eller spenninger

Mundra- hånd- og armbevegelser, flytende overgang til asana

Pranayama- pusteøvelser

Asana- positurer og sammensetninger av energiske bevegelsesmønstre

Shavasana – avspenning i «corpse pose» eller en annen god stilling

Meditasjon – bevege sinn og skinn i retning av indre fokus over lengre tid for å møte indre referansepunkt i stillheten(om enn med høylydt innpakning).

FORSKNING

I Nevroyogaworkshoppene og særlig utdannelsene våre går vi i dybden av fire hovedkilder.

Hovedkilder:

Cellehelse: Elisabeth Blackburn

Virkning(årsak): Bessel van der Kolk

Inflammasjon: Edward Bullmore

Vagusmangfold: Dr Steven Porges

Pubmed

LIVSSTILSENDRINGER

er helt vesentlig for Nevroyogisk helseutvikling når den først har blitt inviklet.

Hovedkildene vi drar på her er:

Ayurveda

Kundaliniyogaterapi

Folkehelse

Løpende forskning

Hovedverktøy:

Som livsstilsfundament vender vi så hele tiden tilbake og sjekker listen:

RYTME for nervesystem, mikrobiom
RELASJON selvaktelse og bevissthet kommunikasjon og interaksjon
BEVEGELSE støtte alle funksjoner, natur!!!!

HVOR begynner jeg?

· Tidligere morgener(før styggen på ryggen og alt som senker deg har stått opp).

· Regulere kroppskjemi med pust og balanser (Sitronvann og etterfølgende oljetrekking)

· Munnhygiene

· Abhyanga

· Kalde dusjer

· Tidlig morgenpraksis. Gjerne 40 (90,120,1000 dagers praksis) (styggen å ryggen)

· +Journaling

· Spis lett frokost, gjerne varm(grøt, urte-/løksuppe m gurkemeie)

· Aldri elektronisk kommunikasjon før frokost(musikk, yogavideo er ok.)

· Gå skrudde turer, forlengs, baklengs, skru på vaner, ert sentralnervesystemet ditt.

· Syng og smil mye

· Liten hvil midt på dagen; ikke sove.

· Møt motstand og utfordringer kroppslig og takk deg selv med smil og klem etterpå.

· Spis med nytelse. Mmmmmmm

· Ingen elektronisk aktivitet siste timen før leggetid.

· + Journaling

· Legg det tidlig.

· Avslutt dagen med meditasjon, bønn.

Hvordan kommer jeg i gang?

· Kom på workshop! Første på Zoom/studio 27&28.2

· Logg inn på timer hver onsdag 10-11.30, og etterhvert vil det bli løpende popups.

· Meld deg inn i Jay Ma Nevroyoga

· Utdanningen av instruktører: hvis du har godkjent yogautdanning, to workshops, faglitteratur mellom, praksis+evaluering, avsluttende innlevering,

· Bli kjent med deg selv fra et Nevroyogisk perspektiv.

· Møt fortid, nåtid og fremtid kroppslig og nøytralt/positivt.

«Jeg har hverken tusen plommer eller hull i mine lommer.

Jeg har bare godt humør og jeg klør meg når det klør!»

Hjertelig takk for meg.

An-Magritt