Flyt og faste rammer

Jeg føler absolutt at livet mitt beveger seg i en god flyt. Det betyr ikke at alt er supert hele tiden. Det er ikke alt som er like greit, like hyggelig eller virker så meningsfullt i øyeblikket. Jeg vet i hvert fall at jeg selv ikke alltid er grei, hyggelig eller virker meningsfull for mine omgivelser, men det er ikke (så) farlig fordi livet flyter uansett. Når noe føles supert står det ikke fast i supert slik at det ikke blir plass til nye topper av nytt supert en annen gang. Når noe er ugreit er også det ugreie hele tiden i mikro eller makroflyt.

For meg er selve denne bevegelsen hele poenget. Bølger av tid, fornemmelser både i sinn og i skinn og møter med mennesker som faktisk aldri er meningsløse hverken når jeg føler på det eller tenker over det.

Det at vi i det hele tatt klarer å fange opp bevegelsen er jo at vi skaper kontraster eller referanser. Vi skaper fysiske og opplevde fundamenter og rammer som har som egenskap at de kan støtte opplevelsen av bevegelse som trygg, meningsfull, berikende i seg selv. At det er grunn til å ha tillit til livet som sådan fordi vi har nettopp det. Grunn under oss.

I det flytende yogalivet mitt, i arbeidslivet mitt, i familielivet mitt, selskapslivet mitt, kjærlighetslivet mitt har jeg skapt meg mange slike villede referanser. Markeringer som ut over de vi alle deler som dagsrytmiske gjøremål, ukesykliske utladninger eller årstidsfeiringer gir meg en struktur som gjør mål og mening til mål med mening. En av de er sadhana.

Sadhana betyr en åndelig og gjerne også fysisk øvelse eller praksis som er et mål i seg selv og ikke for å oppnå noe annet. Det er nettopp det. At det er målet i seg selv. I løpet av de siste ni årene har dagene mine begynt ganske så grytidlig med slike eksklusive møter med meg selv der jeg har pleiet mål og mening i seg selv det tryggeste og mest unike stedet jeg kan være- i min egen kropp, nysgjerrig og oppmerksom om min egen pust og biokjemiske flyt. De siste par årene har jeg også åpnet pusterommet eller yogastudioet mitt opp for en felles, gratis sadhana slik at jeg har fått nyte den gruppeenergetisk rytmen, relasjonene og flyten.

Gårsdagens sadhana kom mange hendelser i møte. Det var alle helgens morgen, fullmåne og vi sto midt i en global gruppeenergetisk kjempebølge av alt som henger sammen med uhelse, frykt, skam og fortvilelse- men også felleskap, ømhet, solidaritet og empati. I morgen skal det velges en ny president i det landet som foreløpig dominerer hele verden. Ingen ting er hugget i stein og var det så gæli så hadde vi like fullt hatt konstant erosjon fra vær og vind.

Konklusjonen min er:

November; Velkommen akkurat som du er. Jeg er preppa <3