En paradoksal og potensielt støtende opplevelse helt i begynnelsen av praksisen min som yogalærer, viste seg å sette en veritabel rakett i min egen håndtering av den utfordringen jeg har i nervesystemet mitt og for de som kommer på mattene mine for å dele.

Jeg hadde laget en spilleliste for å romme på musisk vis, det programmet for praksisen jeg skulle dele. Kvinne på ullmatten min var temmelig hardt rammet av Mutippel Sklerose og hadde blitt anbefalt å komme til meg for smertelindring og velvære. Etter den innledende velkomsten og inntoning, satte vi forsiktig i gang med å varme opp ryggraden hennes med elementer fra Basic Spinal Energy Kriya(i yogaterapeutisk sammenheng plukker vi etter behov, intuisjon, forstand- og ikke minst egen erfaring). Et stykke ut i den første ryggfleksen satte jeg på spillelisten. Eller... jeg satte på feil spilleliste.

Musikken som nå svøpte den vuggende kvinnen foran meg, var fra et album av Alexia Chellun fra 2013. Et album som i sin helhet dreier seg om takknemlighet. Alexia sang og spilte i grenseløs fortryllelse, i total hengivelse og uten forbehold- og; hjertet mitt sank noen milimeter midt i ryggfleksen. Jeg kjente jo ikke denne kvinnen på matten enda, og visste aldeles ikke om hun var der i sin egen prosess at hun var klar for oppfordringen om å mobilisere takknemlighet på denne måten. Reaksjonen hennes var imidlertidig ganske entydig og jeg fikk en leksjon i ydmykhet ovenfor menneskers intuitive evne til å iverksette det fantastiske verktøyet som ligger i takknemlighet i seg selv. Rett og slett.

Jeg pleier å være forsiktig med både ildpust og rotlåser ovenfor mennesker med autoimmune utfordringer inntil jeg har blitt litt bedre kjent med dem.Det er en av de ikke alt for mange sykdomsspesifikke anvisningene vi er gitt, for i yogaterapi henvender vi oss til mennesket, ikke til sykdommen. Det er menneskets egenart som individ som vil vise hvilken vei som fører frem.

Kvinnen på matten min viste snart med hele seg å ha en like god opplevelse av ryggfleksen og resten av ryggradsyogaen, ledessaget av Alexias manifestasjon av takknemlighet, som bare de aller beste rotlåsene kan gi. Hun strålte sterkere som for hvert svøp musikken la rundt henne. Strålte av ren og skjær takknemlighet og fryd over å være akkurat seg. Akkarat der og akkurat da. I løpet av ukene som gikk, sørget jeg for at hun gjennom musikk og oppmuntring, ble ledet tilbake til denne opplevelsen av egen makeløshet og rikdom. Og viste å ha kraft i seg til å hoppet over den ene "skyggen"etter den andre.

Kundalini Yoga, Ayurveda og yogisk livsstil er ikke noen quick fix som eliminerer utfordringer. Med den teknologien de består i, kan vi evne å la oss lede inn til det innereste reservoaret vi har av helende kraft å styrke til å forme og endre dem til å bli noe bærekraftig. Noe vakkert, det aller vakreste- som nettopp ligger som et skjult budskap i det helt unike mennesket du er og som de kan realisere selv.

Jeg er uendelig takknemlig for takknemligheten. Og jeg spiller fremdeles villig vekk fra Alexias album; "I am grateful".

Bare prøv: https://open.spotify.com/album/4JvOfwpKePBhrnSMkW5BKh

Gjøvik, september 2015