For det meste er familieyoga noe vi gjør for moro skyld. Men det finnes også en stor familievernende kapasitet i denne aktiviteten. Når det røyner på kan vi rett og slett hoppe over gjerder, vri og bøye oss gjennom konfliktmønstre som har dannet seg. Vi kan orientere oss mot hverandre med hele vårt egenjeg intakt, for yogamatten er en arena der kroppen får regjere. Vi lar de den dype pusten i de skrudde øvelsene løse opp familieflokene. Lar mantraene som Sat Nam og Oum bygge broer som bærer fra hjerte til hjerte når ordene har satt opp stengsler mellom små og store ego.

Slush, slæsh, baubooba sier marsslapset under støvlene mine der jeg rusledanser hjem etter å ha delt enda en gratis familieyogatime på det lokale biblioteket vårt. Hjertebølgene fyller opp hele meg med varme og en ydmyk følelse av hjemmelighet med barnas bevegelsesglede, familienes samlingsvilje og ikke minst med Inger Hagerup.

Jeg hadde egentlig ikke forestilt meg at innfallet mitt om at «Så rart» var et utpreget familieyogisk dikt med alle sine asanamuligheter og pedagogsik sporveksling, kom til å slå så rett inn med en gang. Jeg hadde prøvd det forsiktig ut i forrige studiesamling av barne- og ungdomsyogalærerutdanningen jeg driver, men de elevene er jo voksne og ute etter verktøy på en annen måte.

Den yngste på matta i dag var to og stolt som bare det over huset han bygget av mamma og mammas søster. Den eldste jenta på elleve var strålende fornøyd med å velte seg frem til å mestre hodestående klovn, som i dette tilfellet jo var selveste flaggermusen som hang der sovende etter tærne.

I en alder der det fysiske tyngdepunktet jo forskyves ørlite grann hver eneste dag etter som armer og bein strekkes og isolasjonsvevet flytter på seg, var hun henrykt over instruksen hun fikk om å deise seg frem til posisjonen. Tenk om jeg hadde fått oppleve meg selv slik da jeg selv forsøkte å tvinge min egen kropp til ikke å forandre seg mer da jeg var på hennes alder! Tenk om at jeg hadde visst at jeg var min egen byggmester og at kroppen min var det viktigste huset mitt, da jeg var på den lille guttens alder og ble flyttet frem og tilbake ettersom det skiftende skydekket over mine egne foreldres relasjon utgjorde det temmelig forvirrende kompasset jeg og søsteren min trodde at vi måtte holde øye med og balansere nøye. På yogamatten finner vi ut ved å finne inn igjen.

Det kom noen tårer, en og annen fjert, latterutbrudd og «dånedimpern» på biblioteket når den dype gode havpusten fikk løst opp i barnestress og ga rom for øyeblikksbehov for hvile i mammas myke fang.

Min svært så kompetente kollega og sønn på ni år satt rett ovenfor meg på sirkelen og lyste av stolthet og yogaglede til tross for at han i det siste har vist et sterkt behov for å avsverge seg å ha noen som helst med ´det der´ å gjøre. Det er som det skal… Bakerens barn osv. Nå insisterte han på at vi måtte få med et par fler partnerøvelser før avspenning og minnet om at han skulle spille på koshiklokkene for dem når vi kom så langt. Han var praktfull der han hensynsfullt spredde de glassklare kling og klangene over hver og en, men jeg voktet meg vel for å ta bilder at det. Lot det bare synke inn i mitt eget indre galleri.

«Så rart», henger også der. Sammen med «Bukkene Bruse», «Saltkverna på havets bunn», «Jakten på den aller største skatten», «Fortellingen om flaggermusene på biblioteket i Lisboa» og mange, mange fler. Yogafortellinger og reiser; meningsbærende strukturer for barn og voksne som skal få leke seg inn i yogaen. Noen har kommet til i kjølvannet av slike fine yogatimer, andre som inspirasjoner fra sagn, eventyr, dikt og skrøner. Noen har vokst ut av observasjoner jeg har gjort; en litt engstelig hund på glattisen, sidensvanser på slang i ripsbusken eller en annen forsonende fortolking av følelser som jo alltid er sanne i seg selv, men som blir vanskelige dersom man tror man må fortrenge den, bytte navn på dem eller skamme seg over dem. Da lager følelser et forferdelig rabalder for ingen liker å bli ignorert eller navnforvekslet. I yogarommet møter vi dem heller med pust og bevegelse.

Følelser må av og til vrenges på innsiden og ut og luftes med både inspirasjon og utpust. Og DET er yoga veldig bra på.

Som barn hadde jeg en lek som var viktig for meg. Jeg samlet opp løsmasse; singel, barnåler, kongler eller klinkekuler i hendene. Kastet dem opp i luften mens jeg snudde hendene for å samle dem igjen. Flere ganger...

«Så mye hadde jeg! Så mye ga jeg bort! Så mye har jeg igjen». Endevendte skuffede forventninger og forvirrende forandringer og ankret dem tilbake i jegét mitt.

Som voksen fant jeg sinnsrobønnen...

«Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre det jeg kan og forstand til å vite forskjellen».

Nå har jeg yoga til å ta vare på meg selv og familien min med. Den er gratis og for alle. Som lufta!

Fordi jeg altså har liten sans for patent og eiendomsrett når det gjelder det meste og yoga i særdeleshet, kommer oppskriften på timen her.

I DYPRESPEKT FOR BARNLIG BEVEGELSESFORSTAND OG INGER HAGERUPS FREMRAGENDE FORSTÅELSE FOR UNDRINGENS FORRANG FREMFOR ADEKVATE SVAR:

Så rart!

Så rart å være flaggermus

og flakse rundt fra hus til hus

og gå til sengs i trærne.

Men er det noen som forstår

hvordan den kan få sove når

den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp

med nøste i sin egen kropp

og spinne alle dage.

Men hvordan kan den gjemme på s

å mange kilometer tråd

i slik en liten mage?

Så rar familieyoga

1. Velkomst, presentasjon og instruks.

2. Inntoning

3. Tredelt pust

4. Havpust

5. Universalstilling

6. Frihetspust

7. Yogadusj

8. Tørk,klapp og stryk(på hverandre kun med tillatelse)

9. Sette seg ned med bønnemudra, navlefokus og kryssede ben.

10. Sommerfugl(liten flaggermus) -> Kundalini lotus(stor flaggermus)

11. Dobbel bakoverbøy på kne med rygg mot rygg=hus

12. Jorde føttene -> treet på begge sider.

13. Klovnen via barnet og hund som ser ned= opp/ned flaggermus

14. Bordet med fire ben(magen opp=edderkopp)

15. Rulle på ryggrade

16. Spinne med kundalini ryggvridninger, hender i gyan mudra

17. Rulle som pinner(kilometer tråd) ....blir familiesurr som må knytes opp

18. Bryggen; puste STOR mage

19. Savasana- Lage edderkoppnett av armer og bein- koseSavasana med Koshiklokker

20. Strekke ut som edderkopper som klekker, som dobbelhund, som firfisle på varm stein.

21. Celestial meditation; Gobinde Mukande.

Wahe Guru, sier vi i Kundalini Yoga. I denne sammenhengen er det som WOW, med tre utropstegn.

An-Magritt, Julian og mange grupper skrudde familieyogier