Floraen, faunaen og naturen i det hele tatt formerer seg både i sprett og sprang og i en langsom dvelende kultivering rundt meg. Som en dans; via en form for forråtnelse der vekstgrunnlaget for frukt og bærenes sesong (+1), beredes i et intrikat og universellt kretsløp. Ripsbusken min danner rotskudd og planter forflytter seg tvers over hele haven, nabolaget, byen, landet. Vinden blåser frø, vannet driver vekst, jorden tar i mot og gir tilbake.

"Jeg kom ikke hit for å få disipler, jeg kom for å utdanne lærer," sa Yogi Bhajan da ungdommen flokket seg rundt ham der på vestkysten av USA på slutten av 60tallet. Jeg er hverken rips, ringblomst eller guru(bortsett fra at guru betyr lærer og vi er både vår egen guru og hverandres; alle som en). Verdien av eksponentiell vekst slik naturen og universet forøvrig skaper mangfold og utbredelse, fasinerer og inspirerer meg imidlertid mektig. Gjennom lærere og lære.

Som for eksempel barneyoga. Jeg har en visjon, et sterkt ønske om at alle barn skal ha tilgang(virkelig tilgang ut over korte kurs) på barneyoga. At de skal ha en i sin hverdag som kan lede, lære og dele denne fantastisk utviklende og helsebringende virksomheten med dem. Som jeg snakket med noen av dem som var innom den fredlige pletten min på Gjøvik Marken i går kveld om; Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde hatt dette verktøyet den gangen jeg var grunnskolelærer. At jeg kunne ha kommet klasseromsuro, konsentrasjonsvansker, dårlig selvfølelse og ikke minst stemningsmodererende psykofarmaka, TIL BARN, i forkjøpet med gode doser pranayama(pusteteknikker) og nevrologisk og hollistisk bevirkende asanaer(kroppsposisjoener). Det hadde jeg ikke. Jeg hadde fortellingene, de vidunderlig virksomme engrammene(kjernefortellinger) som vi pedagoger bruker for å inspirere og kultivere. Men det ble mange timer med å sitte stille og høre, sitte stille og tegne, sitte stille og slå av. Det blir så mange forskrudde målestokker i et klasserom. Barna måles, sammenligner seg, vrangvurderer og kollapser under disse målestokkene. Nå som jeg har dette verktøyet til å lede dem bort fra dem; til å lukke øynene, gå innover i seg selv og virkelig erfare sin egen, helt unike, pust- vil jeg så gjerne dele med fler. Jeg vil nå flere barn, glede flere familier, inspirere så mange som overhodet mulig til å løfte seg selv mot sitt helt eget og kanskje hemmelige mål.

Da må vi knoppskyte, lage rotskudd og pollinere- for jeg kan reise litt nå og da, men ikke over alt og hele tiden. Jeg vil fortsette å dele både Barneyoga og Nevroyoga med dem det angår aller mest; de som er barn eller de som lever med en nevrologisk utfordring. Og, jeg ønsker meg virkelig at dere som allerede er yogalærer, eller barne- og ungdomsarbeidende, vil komme på work shop. At dere som har mennesker som lever med nevrologiske eller andre utfordringer for helsen sin i omgivelsene eller på matta, vil komme for å dele og bringe det jeg har å lære bort videre. Nå som naturen tilsynelatende går i dvalemodus er det nemlig så enormt mye som skjer av forkultivering for neste sesong. Jeg håper å treffe dere, dele med dere og lære av dere i løpet av denne høsten, vinteren og i den nye våren. Så kan vi blomstre sammen.

Sat Nam