Jeg erfarer mye sårbarhet på mattene mine. Barn, voksne og eldre; kvinner som menn; bærer ofte med seg en spesiell type sårbarhet som uttrykker seg på svært forskjellig vis, men som jeg like fullt opplever at har et slags felles opphav i krenkelser av selvet.

Dette autonome, unike og dyrbare selvet. Det innerste i oss som har en stemme så subtil at den kan ytre seg i alt fra et rasende og utemmelig brøl og i et hviskene sukk, på grensen til å forstumme helt og holdent. Men den gjør det aldri. Det trenger egentlig ikke å synes utenpå en gang. Men pusten, ånden vil alltid fortelle.

Krenkelsene som selvet blir påført, enten om det er oss selv eller andre mennesker eller situasjoner som har utløst det, de blir ikke borte av seg selv. Vi kan bite ting i oss, holde det inne, rase ut i stormende utbrudd eller sakte men sikkert fortrenge. De vil alltid dreie på og kanskje også fordreie pusten, slik at all livskraft som strømmer i gjennom oss blir påvirket av det. Gjennom måten vi dreier til pusten vår på, forsøker vi å håndtere vår egen sårbarhet. Vi vil jo så ugjerne avsløre den og opplever ofte selve denne ytterst menneskelige kvaliteten i oss selv som risikabel eller uttålelig for selv og andre. I utgangspunktet er den jo det vi er her for. For å oppleve, leve i verden med dette unike og fantastiske selvet i all sin sårbarhet og følsomhet. Hvis ikke kunne vi jo ha vært noe annet. Noe hardt, som hverken opplevet eller lot seg ta skade av livet. Denne sårbarheten er helt nær kjernen i oss selv. Den som er livet, sannhet, eller Sat Nam som vi sier i Kundalini Yoga. Og uttrykket for den ligger i pusten, anima, ånden. Pusten lar seg fordreie slik at det leder oss mot uhelse, dis-ease og smerte. For den lar seg ikke forstumme.

Tilbake til mattene mine, og de sjeldne(rar på engelsk) og fine(rar på svensk) og underlige(rar på norsk) menneskene på dem. Det jeg tenker på i dag og som jeg ofte opplever er den fantastiske formforvandlingen deres sårbarhet gjennomgår i yogarommet.

Ettersom "disse raringene" arbeider med sin egen pust, lemmene sine, fleksibilitet; nervesystem- arbeider de hele tiden på sitt eget innerste vesen; sitt eget Sat Nam. Og jeg er så vidunderlig heldig at jeg får dele den reisen med dem. Ikke det at de er gjennomsiktige for meg. Yoga er en svært stor del av livet mitt og jeg ser en del i uttrykkene for forvandlingen. Jeg ser følgende av den litt før og kanskje litt klarere. Det er ikke noe hokus pokus og ikke noen plutselig hendelse, men en langsom og uhyre virksom prosess.

Og det hele skyldes at yogaen får bringe det enkelte mennesket tilbake til seg selv og denne vakre og nødvendige sårbarheten som vi alle kommer inn med og som er så enormt sterk i sin skapekraft at den kan bevege historie og flytte fjell. Yogi Bhajan brakte Kundalini Yoga ut av reservatet i Nord-India og til vesten slik at alle som ville i hele verden skulle få kunne benytte seg av denne teknologien for å komme nærmere sitt eget Sat Nam og sitt eget høyeste potensiale. I går hadde yogiji bursdag og jeg er dypt takknemlig for alt hva Kundalini Yoga har betydd for meg og gleder meg over og til resten. Og dere er så enormt velkomne som reisefølge.

Sat Nam.

Vulnerability

I sense a lot of vulnerability on my yoga mats. Children, adults and seniors, women and men a like; they often carry with them a sort of vulnerability that may express itself differently, but that seem to me to have a common up spring in a form of infringement of the self.

This autonomous and precious self, the I, as in I am. The inner most, with a voice so subtle that it expresses it self in a range from the furious roar to a whispering sigh, on the verge of being silenced completely. Though it never does. Barely visible, but the breath will always tell.

Infringements, self inflicted or not, never disappears by it self. We can seem to be swallowing them, hold it, furiously rage them out or slowly deny their existence. They will always surface. They will swivel, they will distort the breath, affecting our prana our life force. Through our conscious and our unaware swivelling of the breath, we try to manage our own vulnerability. As we rather not let it show and often seem to regard this very human, maybe all too human; quality as as hazardous, inappropriate or even shameful. Our vulnerability. To me it seems to be closely related to why we are here at all. To experience, to live this unique and fantastic I, in all its vulnerability and sensitivity. We could just as well have been something else. Something hard, something maintenance free that did not hesitate, break or flaw. This vulnerability is our core quality, closely related to our Sat Nam, as we say in Kundalini yogic. It expresses itself in the breath, in the anima, the spirit. As breath it is distortable to the point that it leads to dis-ease and suffering. Because it can not be silenced. Not in this life, if any.

Back on my mats and the rare(as in all three languages; English, unique/Norwegian, strange/ Swedish, kind) people on them. My contemplation today is the remarkable metamorphosis of their vulnerability in the yoga room.

As they work their breath, their limbs, their flexibility; the nervous system- they constantly work their inner being; their Sat Nam("Truth is my identity"). I am so wonderfully privileged to be let to observe and experience their journey. Not that they are transparent to me. Yoga is a major part of my life and I connect to some of the expressions of their changes, maybe a little clearer or/and earlier, but there is now sudden revelation, no quick fix no hocus pocus. It is a thororughly and extremely effective process.

And all because of yoga and its capability of bringing the me back to I, to this outstandingly beautiful vulnerability that we brought with us in to this world, so strong in its creativity that it will change history and move mountains. Yogi Bhajan liberated Kundalini Yoga from its reserve in the northern India and brought it to the Occident for the world to experience and enjoy. This technology with the power to resume, restore and renew and bring us closer to our own Sat Nam, our own true potential. Yesterday was Yogigijs birthday and I am so sincerely grateful for everything that Kundalini Yoga has meant to me and I look forward to all the rest of this experience. And you all; you are so very welcome as traveling companions.

Sat Nam

Gjøvik 27.08.2015